Oxfordtur og julebord

På fredag hadde vi en fridag fra College, så jeg og noen jenter tok toget inn til Oxford. Turen tok 3 1/2 time, men det gikk veldig fort, siden vi satt å pratet med en veldig koselig engelsk mann. Når vi kom frem ruslet vi rundt i den fine gaten, og gikk til en stor kirke der blant annet spisesalen og trappen i Harry Potter er spilt inn. Parken rundt var akkurat som å gli inn i en engelsk film; det var kjempe fint!!
Det jeg merket veldig godt var det store skillet mellom folket fra Yorkshire og Oxford. De fra York er veldig mye mer arbeidsklasse, og kledd veldig trashy iforhold til i Oxford der folk var kledd med stil. Det som også var arti var at vi ikke så en eneste gutt med rødt hår og grilldress.

Vi var der hele dagen og kom hjem på kvelden. I går kveld var vi på julebord og hadde dresset oss fint opp med kjoler og alt. Det var veldig koselig, vi spiste lasagne og sjokoladekake og is til dessert. Det var veldig godt.

Ellers er det det samme med familien. Nå har de pyntet til jul, noe som bidrar til enda mer rot. Jeg føler meg forresten som familiens mopp hvis jeg går nede med sokker. Morra her har sikkert tenkt det samme at hun rett og slett ikke trenger å vaske, så lenge jeg drar med meg alt under bena opp på rommet. Ganske praktisk. Uansett er det to juletrær er oppe, begge falske med blå blinkende lys. I julekalenderene til barna er det masse godteri hver dag. Forresten skal den lille gullungen(??) få en spesiallaget fiolin importert fra USA. Hvorfor? fordi han er seks år og vil starte å spille. Kall meg sprø, men det er ganske sprøtt.

However, dette er det siste innlegget før jeg kommer hjem! ja nå kommer jeg jo hjem hvert øyeblikk!!..og jeg er så klar!veldig klar;-)

Christmas time in York!!

Endelig er den her!..-snart

Aldri før har jeg hatt så mye julestemning som her.. Bygningene i byen er lyst opp, det er masse koslige matmarkeder, og i samtlige butikker spilles det julemusikk. Det er kjempe koselig, og jeg er ferdig med å kjøpe alle julegavene mine, siden det er fullestendig kaotisk i gatene her fra 1. desember.

Forrige helg var jeg og Ellen hjemme hos Ingrid og Madeleine og hadde "juleverksted" med julekortskriving og gave innpakking. Vi hadde kjøpt inn en tradisjonell engelsk julepai (som smakte helt grusomt) og litt annet godt, mens vi hadde julemusikk i bakgrunnen. Det var utrolig koselig, og etterpå slukket vi lyset i taket, satt i ring rundt lyset som Ingrid denne gangen hadde æren av å tenne, og sang selvfølgelig adventsangen..og avsluttet det hele med å se dagens episode av blåfjell. "Vi leeker ikke jul!"

...men selvom julen er like rundt hjørnet, er det (som i de fleste "fester") en partybrems; skolen. Det er utrolig hva lærerene her klarer å prakke på oss nå like før jul. Jeg har 3 essayer, 7 prøveeksamner (derav 4 i engelskfaget), 1 matteprøve og 1 fremføring. Så for øyeblikket er jeg litt stressa. I går hadde jeg prøveeksamen i ancient history. Da sitter vi i 1 1/2 time og skriver rundt 4 sider i full speed. Det er veldig intenst. Så de kunne jeg helt klart klart meg uten!

Ellers har jeg det veldig bra, og jeg gleder meg sånn til å se dere igjen!!!

Familiefest- og fyll

En kveld som feires med fyrverkerier, god mat og MYE drikke er bon fire night her i England. Jeg er ikke 100 % sikker på hva historien bak det er, men de feirer en mann som kom fra york som prøvde å sprenge ett eller annet.

Uansett, her i huset ble det bedt rundt 20 gjester, inkludert 3 av mine venner, Madeleine, Ingrid og Ellen. Ellen sine vertsforeldre er gode venner med mine. På menyen stod chiligryte med bakt potet, og du kan tro vertsmoren min styret og ståket før. Jeg spurte meg selv hvor, ja HVOR skal folk gjøre av seg i dette rotet, men løsningen var at alle stod og spiste ute mens vi fyrte opp masse raketter. Jane (vertsmor) hadde laget chiligryte, men når hun fikk høre på telefonen at noen andre hadde laget det, gjemte hun den under sengen for å spare den og sa til meg at jeg ikke måtte fortelle til noen at hun også hadde laget. Så det er til å le av hvor gniene de kan være( får ikke en gang lov til å lufte rommet mitt, for da slipper jeg ut den lille varmen jeg får).

Ellers var kvelden veldig hyggelig, besteforeldrene var kjempe søte, men jeg må si at de engelskmennene jeg har opplevd til nå faktisk ikke er så hyggelige som alle skal ha det til. Nesten ingen av slekten gadd å ofre oss nordmennene ett blikk. Så det jeg tror, er at engelskmenn er overfladisk hyggelige, men når det kommer til noe mer, blir de reserverte. Ikke alle, men mange.

Når vi satt å spiste, så jeg og Ingrid faren min Nigel gå inn i garasjen mens han styrtet neppå drikke som han bar rundt hele kvelden. Det var tydelig at han drakk for èn hensikt. Han ble bare muntrere og muntrere, og tilsutt stod alle rundt han i en ring mens han uten stopp dro vits på vits (som han selv og barna syntes var veeldig morsomt). Da alle hadde gått, ble vertsmoren og faren til Ellen igjen (og Ellen selvsagt). Dette var på en mandag og jeg og Ellen var kjempe trøtte. Men de ble aldri ferdige med å feste. Klokken ble 1. Så ble den 2. Jeg og Ellen lå i sofaen og halvsov mens de skrek og skrålet i naborommet. Da vi trodde det gikk mot slutten, dro Nigel frem gitaren. Etterhvert kom de til oss og fikk oss med inn til dem. De var drita. Jane var rød på tennene av rødvinen og sjanglet rundt og sa veldig mye dumt, mens nigel falt om med gitaren på fanget og sang som ei kråke. Det var jo litt morsomt, men jeg og Ellen ble litt pinlig berørt. De fylte på rødvin ustoppelig så glassene alltid var fulle. Jeg kom i seng rundt halv 4, og dagen etter var som alle andre dager- bortsett fra at kjøkkenet så ut som...jeg vet ikke hva! (den var slik hele resten av uka)

Jaja, det var den kvelden. Det vi merker godt er at det er en helt annen drikkekultur her i landet. For å sitere Nigel (da han riktig nok var i sitt ess): "Jeg har en travel hverdag med jobb og barn. Når helgen kommer slapper jeg av- og drikker".

Ellers i min hverdagen er det mye å gjøre. På skolen har jeg masse presentasjoner i vente, blant annet om ulitianitianism i filiosofi, og Augustus and the senate i Ancient history. Etter skolen drar jeg og Ingrid ofte å trener på det kjeeempe fine trenings/spa senteret. Vi har blitt litt kjent blant lederne- alle vet hvem vi er. Etter de suuuper harde treningsøktene våre tar vi turen i noen herlige badstuer, boblebad, eller bassenget.. Deilig å koble av litt.

Jeg gleder meg veldig til å komme hjem til jul, tror jeg snakker om det hver dag!Hvordan går det med dere? Håper alt er bra, så snakkes vi!

bilde 1 kjøkkenet bilde 2 vertssøster

Ferie!

Nå har half-term nettopp vært her i England, altså 1 ukes fri. Vi har dratt rundt om kring i Nord-England med buss, og vært 2 netter i Edinburgh. Turen har vært strålende, vi har hatt nydelig vær hele tiden, og vi har hatt mange fine stopp, blant annet ved noen ruiner av et kloster. Det var akkurat som i en drøm, duggfrisk klar luft, sauer som beitet på store grønne enger, og solen som trengte gjennom trærne. Ellers var vi også i "Aidensfield" der "Heartbeat" er spilt inn, vi har tatt Harry Potter toget og sett Harry Potter slottet i Scotland, gått en lang tur langs Haidrians' wall, og stoppet på noen utrolig søte småsteder, med små gågater og cafeer.

Mitt første inntrykk av Edinburgh var bokstavligtalt GRÅTT! det var gråe sotete bygninger overalt, men dagen etter lærte vi byen litt mer å kjenne, og ble dermed mye kosligere. På kvelden så vi på musikalen "Cats" og spiste kjempe god indisk mat! Turen varte fra lørdag-tirsdag. Det var kjempe fint! Jeg har lagt ved en del bilder, men tok ingen i Edinburgh (orket ikke drasse på kameraet), men får nok noen av noen andre, så legger sikkert ut!:) forresten, nå kan alle skrive kommentarer, velg anonym/annet så du slipper å logge inn:)

Turen vår:) Mye opp-og ned!

Harry Potter stasjonen på vei til Aidensfield

En gigantisk fredsengel i Manchester

En utrolig søt bokhandel!!

En liten del av en liten by, hvor vi ble kjent med en

liten engelsk dame på 89 som hadde en elsker

i Bergen

Harry Potter slottet filmet utvendig. Ikke særlig
imponerende, eller hva?

Landskap i Scotland

Meg i Scotland på et lite sted som minnet veldig
om Dannmark

Soverommet på herberget i Scotland
(ganske tett luft for å si det sånn)

Withby, kystby

Withby er kjent for sin gode Fish and chips..

Utsikt utover Withby

Lille søte Aidensfield

Garasjen i "Heartbeat"!

Harry Potter stasjonen

Toget

Ruinene av klosteret- det nydeligste stedet på jord!!

"Piano" hverdag...

Hey hey alle sammen, nå er det lenge siden sist!

Jeg har hatt det veldig travelt i det siste, særlig nå som jeg faktisk har begynt å komme inn i en daglig rutine. Etter over 1 måned her har jeg begynt å roe meg ned- føle meg hjemme.

Du kan umulig ha gått glipp av mitt snedige ordspillvalg av overskrift. I dette innlegget tenkte jeg å skrive litt fra min foreløpige daglige hverdag, og jeg må bare si at jeg gjorde et spontankjøp på byen. Mens alle andre shopper klær og sko og denslags, gikk jeg inn i en musikk sjappe for å ta en titt, og kom ut igjen med et keyboard. Det er sånne ting jeg har glede av. Jeg er veldig fornøyd, det er ikke et keyboard med rytmer og teite låter, det er bare et bærbart piano. Nok om det ja.
Nå har jeg nettopp kommet inn etter en lang tur med Ingrid. Det verker skikkelig i bena, fordi det er asfalt og flatt overalt! Vi går til skolen hver dag, noe som tar 50 minutter hver vei på flate asfaltveier, så jeg kjenner at det tar på ja.

For å starte fra morgenen, våkner jeg automatisk 1 minutt før ringeklokken skal ringe kvart på 7. Dusjen her er litt rar, for hvis jeg vil ha det skikkelig varmt, blir strålen på dusjen gradevis mindre, og stopper til slutt. Sparing over alt altså! Jeg fikk forresten litt panikk her en dag når jeg presterte å rive av dusjhodet. Etter noen desperate forsøk på å sette den på plass, gikk det heldigvis greit.
Uansett, jeg skal ikke gå for mye i detalj, men jeg går ned og spiser tidlig, så jeg slipper "morgenrushet" til familien. Det er deilig å sitte for seg selv nede i rotet. Jeg som egentlig ikke er så ryddig av natur, får litt hetta når jeg er her. Det er liksom hundehår og sko på matbordet.

Jeg tar altså følge med jentene og en engelskgutt til skolen hver dag. Skolen syntes jeg er veldig morsom å være på, men jeg sliter litt i Ancient history. Det er veldig tungt stoff. Det er også dumt at jeg sitter ved siden av en gutt som både snakker ekstremt bredt yorkshire + at han lesper. Jeg forstår ikke et ord av hva han sier. Praktisk det, når 70% av timene er gruppearbeid...

Vel, etter skolen går jeg hjem igjen, og får middag litt senere. Det er ganske pinlige middager, men jeg begynner å komme inn i det. Jason har forresten flyttet ut, og jeg har fått en ny kineser i familien. Han er ikke så kul som Jason. Faktisk savner jeg litt å ha Jason her. Han nye er jo grei, men det er ikke det samme. Ok, nå snakker jeg som om jeg og Jason hadde knyttet evige bånd, noe som er langt fra sannheten!
Familien er forresten det samme. De bryr seg ikke noe særlig, og moren "huffer" seg nærmest hver gang hun åpner munnen. Lillebroren i huset er skikkelig bortskjemt og skriker hele tiden, mens søsteren er ok av og til, men er preget av ungdomshormoner ja. Av og til føler jeg at de har tatt på seg for mye; 2 utvekslingsstudenter, 2 (dritt)-unger, 1 hund, 2 hamster og en kanin. Jeg glemmer ikke det første moren sa når jeg kom inn i huset; "vi er ikke en perfekt familie". Det kan jeg for såvidt si meg enig i. Ikke akkurat "American dream":p Men jeg tenker, man kan ikke bytte familie i virkeligheten, og dette lærer jeg mye av!

På kveldene gjør jeg litt forskjellig, men rekker ikke gjøre så mye, siden jeg kommer hjem såpass sent. Jeg rekker iallefall aldri å se på tv-en her.
I helgene drar vi mye inn til byen, i dag var vi faktisk på hesteveddeløp, noe som var utrolig kult å se på (legger ut bilder av det senere)! I kveld skal vi på en gathering hos en engelsk venn. Det blir bra får jeg håpe.
I ferien om 2 uker skal vi til Skotland da! Det blir utrolig morsomt!
Håper jeg ikke har skrevet bare tull her siden jeg er ganske trøtt og jeg håper dere har det bra der dere er, jeg tenker på dere!

Bombe-angrep

Jeg må bare fortelle dere noe!

Noen venner og jeg tok en dobbeldekker buss hjem fra byen. Plutselig ringer det en alarm. Så kommer det en stemme på høytalerene i bussen, eller, det hørtes ut som om noen snakket ut i en roppert. Stemmen sa; "This bus is under a bomb attack, call 911". Så skrudde motoren seg av, og lysene i bussen slukket. Folk ble engstlige, og det var en ubeskrivelig frykt og maktesløshet vi kjente. Altså, for noen sekunder kjente vi virkelig på den følelsen som andre har opplevd under bombe- og terrorangrep. Jeg tenkte bare; nå kommer vi til å bli sprengt i lufta, og instinktivt ville jeg gå ned, men de andre mente vi skulle bli sitte, (siden vi satt i overetasjen). Hva skulle jeg gjort nede uansett, hvis det hadde vært ett terrorangrep? Sagt jeg var norsk og spørre hva som skjedde?

Plutselig begynte den å kjøre igjen, og stoppet som vanlig på bussstopp, så det vi tror skjedde, var at buss sjåføren kom borti en nød-knapp eller noe. Uansett var det rart han ikke sa noe om det etterpå.

Puh... for å løse opp stemningen litt, har jeg lagt med et dumpe-huske-bilde av meg og Ellen i parken:p

Kjørligere

Nå begynner værskiftet å sette inn for fullt her i England også. For knapt en uke siden var det virkelig tropevarme her, mens nå er det en bitende kulde, selv for oss tøffe vikingene. Om morgenene føles det nesten som om det kommer frostrøyk ut av pusten, og det første jeg gjør er å ta på meg tøfler og masse klær og sette meg under dynen igjen (sover selvsagt med ullsokkene mine). Du vet, engelskmennene er ikke akkurat de rauseste når det gjelder strømmen..
Uansett, jeg står opp kvart på syv, tar bussen 8, og starter i timene klokken 9. Skoledagen er ferdig halv 5, så kommer ikke hjem før i halv 6 tiden, på grunn av mye rush trafikk og omveier. Så, jeg har en lang og slitsom dag, men jeg trives veldig godt på skolen. Idag gikk jeg faktisk forbi kinesisk-klassen Jason går i, med fullt av svarte hoder, og selvom han var litt vanskelig å få øye på, satt han der midt i blant dem. Jeg sa det til han i dag, og han sa den timen var "bauy", som etter litt tenking skulle bety "boring"(litt tolking må til for å forstå han, for å si det sånn:p) Uansett, selvom det til å starte med er vanskelig å bli kjent med engelskelevene, har jeg faktisk begynt å komme i prat med mange av de i klassene mine. Jeg må bare si at de fleste engelske jentene her nede er ganske så stilløse:p En "vanlig" engelsk jente har helt rett hår (gjerne veldig oppklipt) med striper, makeupen består av sterk og mye øyesminke, veldige blek hud og nokså vulgære klær med bar mage og korte skjørt. Man skal ikke dra alle under samme kam, men det er skremmende mange slike her. Så vi nordmennene er nok litt prektigere.

Så, byen og skolen er utrolig fin, jeg anbefaler alle til å komme! Så det trives jeg godt med.
Det som er veldig utfordrene for meg her nede for tiden er uheldigvis familien min. Måltidene er rett og slett utrolig pinlige; enten er det pinlig stillhet (med tv-en i bakgrunn), eller så begynner den utroooolig søøøøte(?) lillebroren min å hyle eller banne, noe som skaper krangler. De sitter aldri sammen i stuen, og de prater rett og slett ikke noe særlig med meg. Ergo, jeg er nok en leieboer her ja. Håper det går bedre etterhvert, for nå føler jeg meg ikke sånn kjempe velkommen, selvom de av og til spør meg om jeg har hatt det fint på skolen etc. Heldigvis har jeg Ingrid og Madeleine rett ved siden av, så når jeg føler meg ensom her oppe på det lille rommet mitt, som jeg forøvrig alltid er på når jeg er her, går jeg til de og har det koselig og løser verdensproblemer. Forresten skal jeg på den lille fritiden jeg har melde meg inn i ett super fint treningssenter med basseng og boblebad og alt, ta pianotimer, og kanskje starte i kor.
Du kan tro jeg savner norsk mat!! Jeg savner egentlig Norge generelt, men har bestemt meg for ikke å bruke tiden på savn. Nå lever jeg her, og tar de utfordringene som måtte dukke opp! Jeg kommer hjem til Jul også. Håper dere liker bloggen min da!


Her er Beckfield lane, i huset i bakgrunnen bor jeg


Venter på bussen.


En liten del av byen

Jentene på broen:)

Et matmarked i byen.

Ja, jeg vet jeg ser ut som en bortkommen turist

i cd-hyllene på markedet:p

Skolen og menneskene

Ja nå har det skjedd mye i det siste. Selvom jeg bare har vært her noen dager, føles det som jeg har vært her lenge! Collegen jeg går på er helt nydelig. Det er mye busstraffikk her, og i går slet jeg og Ingrid litt...hehe! Vi skulle på vår første filosofi-time, og skulle ta buss for første gang. Vi spurte folk litt rundt, og ble hendvist til forskjellige busser og bussstopp hele tiden, så det endte opp med at vi tok en buss inn til byen midt i rushen, og tok taxi inn til skolen..vi rakk det akkurat, etter å ha surret rundt i over 1 time:p..
Timen vi kom i, var det bare engelske, og Ingrid fikk beskjed om å gå i en annen klasse, så jeg er altså den eneste norske i filosofien. Det er helt greit. Folk er veldig hyggelige, men jeg vil si det er lettere å bli kjent med guttene; noen av jentene er litt vansklige å komme inn på. Det er utrolig spennende å være i en helt annen klasse, og jeg forstår nærmest alt som blir sagt! Skolen er oversiktlig, den har spa, kantiner, resturanter, reseption, frisør, og mye mer.
De engelske menneskene som bor her, er utrolig mye hyggeligere mot hverandre enn oss nordmenn. I butikker og på busser, og når man snakker med de, avslutter de ofte setningene med "love" og "darling", og er i det hele tatt utrolig snille og hjelpsomme. Jeg har blitt kjent med noen engelske, og i dag var jeg med en koslig jente på bussen som viste meg veien hjem. De andre norske studentene er blitt en kjempe fin gjeng; har fått gode venner her! Ingrid og Madeleine er faktisk naboene mine, så vi kan rusle rundt sammen med andre venner som bor i nærheten i gatene og parken like i nærheten, eller bare se film på rommene sammen.
Som sagt spiller Nigel (vertsfaren min) i band, og samme dag dro jeg, Madeleine, Ingrid og Ellen på pub for å se på. Det var utrolig morsomt å ta del i et helt annet miljø, og de var flinke til å spille. Vi norske satt i ett hjørne, og når de skulle starte å spille, introduserte Nigel oss nordemmene foran alle de engelske, og dedikerte sangen til oss. Så det ble litt spotlight på oss, når alle de halvbrisne engelskmennene brølte "Hello you people from Norway!!!". Det var jo litt morsomt. Det var også ganske komisk, og delvis flaut at Nigel ivrig vrikket på rompa når tok av på senen;p
I dag var det en lang dag på skolen, noe jeg har hver dag. Jeg slutter halv 5 hver dag, og startet 9 omtrent hver dag (har fritimer innimellom). På kvelden dro vi en liten norsk gjeng til byen, på en resturant, og ruslet litt rundt. Det var utrolig koslig, jeg begynner å føle meg hjemme her.
Når det gjelder familien, har jeg blitt mer komfortabel, og vi har stadig mer å snakke om. Faktisk, har jeg en 17 år gammel italiensk gutt som skal bo her i 2 uker. Han er koselig, men snakker dårligere engelsk enn Jason (det engelske navnet til kineseren som forøvrig er en hyggelig fyr). Jeg pleier å spise frokost med de. Jason er jo litt snodig også, og jeg kan ikke annet enn å le inni meg når det av og til blir pinlig stillhet, og han slurper intenst i seg melken fra frokostplandingene.
Håper dere har det bra uansett hvor dere er!!

5 etasjer i skolen, med 4 etasjes bibliotek og datatilgjenglighet

Der nede ser du en reseption. På den andre siden som ikke er med på bildet

er det frisør og beauty salong. Ned trappen er det en gigantisk treningshall, og treningsrom

Meg på biblioteket

Familien og reisen

Vel, nå er jeg egentlig helt utslitt, men både for min egen "fordøyelse" av tingene som er i hodet, og for deres oppdatering, tenkte jeg å skrive litt før jeg legger meg.

Nå sitter jeg altså i mitt nye hjem for ett år!! For å ta for meg reisen først, gikk den greit, fin flytur (satt alene sammen med ett skotsk ektepar), og en laang bussreise gjennom Skotland. Vi stoppet og spiste på veien i Newcastle, det var arti å spise sitt aller første engelske måltid, mye usunt da..

Vel fremme kom vi til det gigantiske nybyggde colleget vi og i overkant av 3000 andre elever skal gå på. Gang Lillehammer vidregåendes størrelse med 20, så er du der:p

Uansett, der inne kom vi inn i en teater-liknende sal der foreldrene ventet. En etter en ble vi ropt opp, og ble med foreldrene. Jane, som er min vertsmor hentet meg. Vi pratet litt om praktiske ting, som buss o.l gjennom turen til hjemmet. Alle husene her er mursteins hus på rad og rekke, og det er ett koslig strøk jeg har kommet til. Ut av ingangsdøren min spratt ut vertslilleboren min på 6 år ut, uten å hilse eller se på meg. Det var litt rart, men de fortalte meg at han var sjenert i starten (han skrek og bannet en del, så sjenert er kanskje ikke det første jeg ville definert han som:p). Faren er en hyggelig mann! Søsteren på 13 er også hyggelig, men ble ikke så godt kjent med henne med det første. Huset i seg selv er ekstremt rotete og kaotisk. Rommet mitt er helt OK. Jeg fikk mildt sagt litt sjokk når vertsmoren åpnet en dør, og presenterte meg for en kinesisk gutt- utvekslingsstudent som også bor her! jaja, han var hyggelig, men ante ikke at jeg skulle bo her med han!

Jeg så tillfeldigvis en gitar på et rom, og spurte faren om han spilte. Han spiller i band, og de hadde visst ett piano i garasjen, så da ble jeg kjempe overrasket og glad! Han jammer i bandet på en pub her i byen (tusenvis av pubber her!), så han ba meg se på nå på torsdag kveld, så det ser jeg veldig frem til:D Nå hører jeg han forresten spille og synge nedenifra. Nå må jeg legge meg, blir en lang og viktig dag i morgen. Har lagt med et bilde fra bussturen, mitt rom, og utsikten fra vinduet mitt.