Bombe-angrep

Jeg må bare fortelle dere noe!

Noen venner og jeg tok en dobbeldekker buss hjem fra byen. Plutselig ringer det en alarm. Så kommer det en stemme på høytalerene i bussen, eller, det hørtes ut som om noen snakket ut i en roppert. Stemmen sa; "This bus is under a bomb attack, call 911". Så skrudde motoren seg av, og lysene i bussen slukket. Folk ble engstlige, og det var en ubeskrivelig frykt og maktesløshet vi kjente. Altså, for noen sekunder kjente vi virkelig på den følelsen som andre har opplevd under bombe- og terrorangrep. Jeg tenkte bare; nå kommer vi til å bli sprengt i lufta, og instinktivt ville jeg gå ned, men de andre mente vi skulle bli sitte, (siden vi satt i overetasjen). Hva skulle jeg gjort nede uansett, hvis det hadde vært ett terrorangrep? Sagt jeg var norsk og spørre hva som skjedde?

Plutselig begynte den å kjøre igjen, og stoppet som vanlig på bussstopp, så det vi tror skjedde, var at buss sjåføren kom borti en nød-knapp eller noe. Uansett var det rart han ikke sa noe om det etterpå.

Puh... for å løse opp stemningen litt, har jeg lagt med et dumpe-huske-bilde av meg og Ellen i parken:p

Kjørligere

Nå begynner værskiftet å sette inn for fullt her i England også. For knapt en uke siden var det virkelig tropevarme her, mens nå er det en bitende kulde, selv for oss tøffe vikingene. Om morgenene føles det nesten som om det kommer frostrøyk ut av pusten, og det første jeg gjør er å ta på meg tøfler og masse klær og sette meg under dynen igjen (sover selvsagt med ullsokkene mine). Du vet, engelskmennene er ikke akkurat de rauseste når det gjelder strømmen..
Uansett, jeg står opp kvart på syv, tar bussen 8, og starter i timene klokken 9. Skoledagen er ferdig halv 5, så kommer ikke hjem før i halv 6 tiden, på grunn av mye rush trafikk og omveier. Så, jeg har en lang og slitsom dag, men jeg trives veldig godt på skolen. Idag gikk jeg faktisk forbi kinesisk-klassen Jason går i, med fullt av svarte hoder, og selvom han var litt vanskelig å få øye på, satt han der midt i blant dem. Jeg sa det til han i dag, og han sa den timen var "bauy", som etter litt tenking skulle bety "boring"(litt tolking må til for å forstå han, for å si det sånn:p) Uansett, selvom det til å starte med er vanskelig å bli kjent med engelskelevene, har jeg faktisk begynt å komme i prat med mange av de i klassene mine. Jeg må bare si at de fleste engelske jentene her nede er ganske så stilløse:p En "vanlig" engelsk jente har helt rett hår (gjerne veldig oppklipt) med striper, makeupen består av sterk og mye øyesminke, veldige blek hud og nokså vulgære klær med bar mage og korte skjørt. Man skal ikke dra alle under samme kam, men det er skremmende mange slike her. Så vi nordmennene er nok litt prektigere.

Så, byen og skolen er utrolig fin, jeg anbefaler alle til å komme! Så det trives jeg godt med.
Det som er veldig utfordrene for meg her nede for tiden er uheldigvis familien min. Måltidene er rett og slett utrolig pinlige; enten er det pinlig stillhet (med tv-en i bakgrunn), eller så begynner den utroooolig søøøøte(?) lillebroren min å hyle eller banne, noe som skaper krangler. De sitter aldri sammen i stuen, og de prater rett og slett ikke noe særlig med meg. Ergo, jeg er nok en leieboer her ja. Håper det går bedre etterhvert, for nå føler jeg meg ikke sånn kjempe velkommen, selvom de av og til spør meg om jeg har hatt det fint på skolen etc. Heldigvis har jeg Ingrid og Madeleine rett ved siden av, så når jeg føler meg ensom her oppe på det lille rommet mitt, som jeg forøvrig alltid er på når jeg er her, går jeg til de og har det koselig og løser verdensproblemer. Forresten skal jeg på den lille fritiden jeg har melde meg inn i ett super fint treningssenter med basseng og boblebad og alt, ta pianotimer, og kanskje starte i kor.
Du kan tro jeg savner norsk mat!! Jeg savner egentlig Norge generelt, men har bestemt meg for ikke å bruke tiden på savn. Nå lever jeg her, og tar de utfordringene som måtte dukke opp! Jeg kommer hjem til Jul også. Håper dere liker bloggen min da!


Her er Beckfield lane, i huset i bakgrunnen bor jeg


Venter på bussen.


En liten del av byen

Jentene på broen:)

Et matmarked i byen.

Ja, jeg vet jeg ser ut som en bortkommen turist

i cd-hyllene på markedet:p

Skolen og menneskene

Ja nå har det skjedd mye i det siste. Selvom jeg bare har vært her noen dager, føles det som jeg har vært her lenge! Collegen jeg går på er helt nydelig. Det er mye busstraffikk her, og i går slet jeg og Ingrid litt...hehe! Vi skulle på vår første filosofi-time, og skulle ta buss for første gang. Vi spurte folk litt rundt, og ble hendvist til forskjellige busser og bussstopp hele tiden, så det endte opp med at vi tok en buss inn til byen midt i rushen, og tok taxi inn til skolen..vi rakk det akkurat, etter å ha surret rundt i over 1 time:p..
Timen vi kom i, var det bare engelske, og Ingrid fikk beskjed om å gå i en annen klasse, så jeg er altså den eneste norske i filosofien. Det er helt greit. Folk er veldig hyggelige, men jeg vil si det er lettere å bli kjent med guttene; noen av jentene er litt vansklige å komme inn på. Det er utrolig spennende å være i en helt annen klasse, og jeg forstår nærmest alt som blir sagt! Skolen er oversiktlig, den har spa, kantiner, resturanter, reseption, frisør, og mye mer.
De engelske menneskene som bor her, er utrolig mye hyggeligere mot hverandre enn oss nordmenn. I butikker og på busser, og når man snakker med de, avslutter de ofte setningene med "love" og "darling", og er i det hele tatt utrolig snille og hjelpsomme. Jeg har blitt kjent med noen engelske, og i dag var jeg med en koslig jente på bussen som viste meg veien hjem. De andre norske studentene er blitt en kjempe fin gjeng; har fått gode venner her! Ingrid og Madeleine er faktisk naboene mine, så vi kan rusle rundt sammen med andre venner som bor i nærheten i gatene og parken like i nærheten, eller bare se film på rommene sammen.
Som sagt spiller Nigel (vertsfaren min) i band, og samme dag dro jeg, Madeleine, Ingrid og Ellen på pub for å se på. Det var utrolig morsomt å ta del i et helt annet miljø, og de var flinke til å spille. Vi norske satt i ett hjørne, og når de skulle starte å spille, introduserte Nigel oss nordemmene foran alle de engelske, og dedikerte sangen til oss. Så det ble litt spotlight på oss, når alle de halvbrisne engelskmennene brølte "Hello you people from Norway!!!". Det var jo litt morsomt. Det var også ganske komisk, og delvis flaut at Nigel ivrig vrikket på rompa når tok av på senen;p
I dag var det en lang dag på skolen, noe jeg har hver dag. Jeg slutter halv 5 hver dag, og startet 9 omtrent hver dag (har fritimer innimellom). På kvelden dro vi en liten norsk gjeng til byen, på en resturant, og ruslet litt rundt. Det var utrolig koslig, jeg begynner å føle meg hjemme her.
Når det gjelder familien, har jeg blitt mer komfortabel, og vi har stadig mer å snakke om. Faktisk, har jeg en 17 år gammel italiensk gutt som skal bo her i 2 uker. Han er koselig, men snakker dårligere engelsk enn Jason (det engelske navnet til kineseren som forøvrig er en hyggelig fyr). Jeg pleier å spise frokost med de. Jason er jo litt snodig også, og jeg kan ikke annet enn å le inni meg når det av og til blir pinlig stillhet, og han slurper intenst i seg melken fra frokostplandingene.
Håper dere har det bra uansett hvor dere er!!

5 etasjer i skolen, med 4 etasjes bibliotek og datatilgjenglighet

Der nede ser du en reseption. På den andre siden som ikke er med på bildet

er det frisør og beauty salong. Ned trappen er det en gigantisk treningshall, og treningsrom

Meg på biblioteket

Familien og reisen

Vel, nå er jeg egentlig helt utslitt, men både for min egen "fordøyelse" av tingene som er i hodet, og for deres oppdatering, tenkte jeg å skrive litt før jeg legger meg.

Nå sitter jeg altså i mitt nye hjem for ett år!! For å ta for meg reisen først, gikk den greit, fin flytur (satt alene sammen med ett skotsk ektepar), og en laang bussreise gjennom Skotland. Vi stoppet og spiste på veien i Newcastle, det var arti å spise sitt aller første engelske måltid, mye usunt da..

Vel fremme kom vi til det gigantiske nybyggde colleget vi og i overkant av 3000 andre elever skal gå på. Gang Lillehammer vidregåendes størrelse med 20, så er du der:p

Uansett, der inne kom vi inn i en teater-liknende sal der foreldrene ventet. En etter en ble vi ropt opp, og ble med foreldrene. Jane, som er min vertsmor hentet meg. Vi pratet litt om praktiske ting, som buss o.l gjennom turen til hjemmet. Alle husene her er mursteins hus på rad og rekke, og det er ett koslig strøk jeg har kommet til. Ut av ingangsdøren min spratt ut vertslilleboren min på 6 år ut, uten å hilse eller se på meg. Det var litt rart, men de fortalte meg at han var sjenert i starten (han skrek og bannet en del, så sjenert er kanskje ikke det første jeg ville definert han som:p). Faren er en hyggelig mann! Søsteren på 13 er også hyggelig, men ble ikke så godt kjent med henne med det første. Huset i seg selv er ekstremt rotete og kaotisk. Rommet mitt er helt OK. Jeg fikk mildt sagt litt sjokk når vertsmoren åpnet en dør, og presenterte meg for en kinesisk gutt- utvekslingsstudent som også bor her! jaja, han var hyggelig, men ante ikke at jeg skulle bo her med han!

Jeg så tillfeldigvis en gitar på et rom, og spurte faren om han spilte. Han spiller i band, og de hadde visst ett piano i garasjen, så da ble jeg kjempe overrasket og glad! Han jammer i bandet på en pub her i byen (tusenvis av pubber her!), så han ba meg se på nå på torsdag kveld, så det ser jeg veldig frem til:D Nå hører jeg han forresten spille og synge nedenifra. Nå må jeg legge meg, blir en lang og viktig dag i morgen. Har lagt med et bilde fra bussturen, mitt rom, og utsikten fra vinduet mitt.

Siste dag hjemme

Hey alle mine venner og kjære både i Norge og rundt om kring i verden!
Som du vet, flytter jeg altså til York i England for et skoleår fra 11 september, så nå både gleder og gruer jeg meg, er veldig spent! Alt er pakket, og jeg er klar for morgendagen, hvor alle York-studentene skal bli kjent, og sikkert få annen informasjon.. (selv er jeg ikke sånn veeldig glad i "bli-kjent"-konseptet, men skal være åpen og positiv:p)
Tirsdag 11 sep. flyr jeg til Edinburgh, og tar videre 5 timer i buss til York! Jeg skal prøve å skrive her så ofte muligheten byr seg!!
Jeg kommer til å savne dere alle kjempe mye, det er i det hele tatt veldig surrealistisk at jeg drar! Håper dere har det fint der dere er, så holder vi kontakten:)