Nå har half-term nettopp vært her i England, altså 1 ukes fri. Vi har dratt rundt om kring i Nord-England med buss, og vært 2 netter i Edinburgh. Turen har vært strålende, vi har hatt nydelig vær hele tiden, og vi har hatt mange fine stopp, blant annet ved noen ruiner av et kloster. Det var akkurat som i en drøm, duggfrisk klar luft, sauer som beitet på store grønne enger, og solen som trengte gjennom trærne. Ellers var vi også i "Aidensfield" der "Heartbeat" er spilt inn, vi har tatt Harry Potter toget og sett Harry Potter slottet i Scotland, gått en lang tur langs Haidrians' wall, og stoppet på noen utrolig søte småsteder, med små gågater og cafeer.
Mitt første inntrykk av Edinburgh var bokstavligtalt GRÅTT! det var gråe sotete bygninger overalt, men dagen etter lærte vi byen litt mer å kjenne, og ble dermed mye kosligere. På kvelden så vi på musikalen "Cats" og spiste kjempe god indisk mat! Turen varte fra lørdag-tirsdag. Det var kjempe fint! Jeg har lagt ved en del bilder, men tok ingen i Edinburgh (orket ikke drasse på kameraet), men får nok noen av noen andre, så legger sikkert ut!:) forresten, nå kan alle skrive kommentarer, velg anonym/annet så du slipper å logge inn:)
søndag 28. oktober 2007
torsdag 11. oktober 2007
"Piano" hverdag...
Hey hey alle sammen, nå er det lenge siden sist!
Jeg har hatt det veldig travelt i det siste, særlig nå som jeg faktisk har begynt å komme inn i en daglig rutine. Etter over 1 måned her har jeg begynt å roe meg ned- føle meg hjemme.
Du kan umulig ha gått glipp av mitt snedige ordspillvalg av overskrift. I dette innlegget tenkte jeg å skrive litt fra min foreløpige daglige hverdag, og jeg må bare si at jeg gjorde et spontankjøp på byen. Mens alle andre shopper klær og sko og denslags, gikk jeg inn i en musikk sjappe for å ta en titt, og kom ut igjen med et keyboard. Det er sånne ting jeg har glede av. Jeg er veldig fornøyd, det er ikke et keyboard med rytmer og teite låter, det er bare et bærbart piano. Nok om det ja.
Nå har jeg nettopp kommet inn etter en lang tur med Ingrid. Det verker skikkelig i bena, fordi det er asfalt og flatt overalt! Vi går til skolen hver dag, noe som tar 50 minutter hver vei på flate asfaltveier, så jeg kjenner at det tar på ja.
For å starte fra morgenen, våkner jeg automatisk 1 minutt før ringeklokken skal ringe kvart på 7. Dusjen her er litt rar, for hvis jeg vil ha det skikkelig varmt, blir strålen på dusjen gradevis mindre, og stopper til slutt. Sparing over alt altså! Jeg fikk forresten litt panikk her en dag når jeg presterte å rive av dusjhodet. Etter noen desperate forsøk på å sette den på plass, gikk det heldigvis greit.
Uansett, jeg skal ikke gå for mye i detalj, men jeg går ned og spiser tidlig, så jeg slipper "morgenrushet" til familien. Det er deilig å sitte for seg selv nede i rotet. Jeg som egentlig ikke er så ryddig av natur, får litt hetta når jeg er her. Det er liksom hundehår og sko på matbordet.
Jeg tar altså følge med jentene og en engelskgutt til skolen hver dag. Skolen syntes jeg er veldig morsom å være på, men jeg sliter litt i Ancient history. Det er veldig tungt stoff. Det er også dumt at jeg sitter ved siden av en gutt som både snakker ekstremt bredt yorkshire + at han lesper. Jeg forstår ikke et ord av hva han sier. Praktisk det, når 70% av timene er gruppearbeid...
Vel, etter skolen går jeg hjem igjen, og får middag litt senere. Det er ganske pinlige middager, men jeg begynner å komme inn i det. Jason har forresten flyttet ut, og jeg har fått en ny kineser i familien. Han er ikke så kul som Jason. Faktisk savner jeg litt å ha Jason her. Han nye er jo grei, men det er ikke det samme. Ok, nå snakker jeg som om jeg og Jason hadde knyttet evige bånd, noe som er langt fra sannheten!
Familien er forresten det samme. De bryr seg ikke noe særlig, og moren "huffer" seg nærmest hver gang hun åpner munnen. Lillebroren i huset er skikkelig bortskjemt og skriker hele tiden, mens søsteren er ok av og til, men er preget av ungdomshormoner ja. Av og til føler jeg at de har tatt på seg for mye; 2 utvekslingsstudenter, 2 (dritt)-unger, 1 hund, 2 hamster og en kanin. Jeg glemmer ikke det første moren sa når jeg kom inn i huset; "vi er ikke en perfekt familie". Det kan jeg for såvidt si meg enig i. Ikke akkurat "American dream":p Men jeg tenker, man kan ikke bytte familie i virkeligheten, og dette lærer jeg mye av!
Jeg har hatt det veldig travelt i det siste, særlig nå som jeg faktisk har begynt å komme inn i en daglig rutine. Etter over 1 måned her har jeg begynt å roe meg ned- føle meg hjemme.
Du kan umulig ha gått glipp av mitt snedige ordspillvalg av overskrift. I dette innlegget tenkte jeg å skrive litt fra min foreløpige daglige hverdag, og jeg må bare si at jeg gjorde et spontankjøp på byen. Mens alle andre shopper klær og sko og denslags, gikk jeg inn i en musikk sjappe for å ta en titt, og kom ut igjen med et keyboard. Det er sånne ting jeg har glede av. Jeg er veldig fornøyd, det er ikke et keyboard med rytmer og teite låter, det er bare et bærbart piano. Nok om det ja.
Nå har jeg nettopp kommet inn etter en lang tur med Ingrid. Det verker skikkelig i bena, fordi det er asfalt og flatt overalt! Vi går til skolen hver dag, noe som tar 50 minutter hver vei på flate asfaltveier, så jeg kjenner at det tar på ja.
For å starte fra morgenen, våkner jeg automatisk 1 minutt før ringeklokken skal ringe kvart på 7. Dusjen her er litt rar, for hvis jeg vil ha det skikkelig varmt, blir strålen på dusjen gradevis mindre, og stopper til slutt. Sparing over alt altså! Jeg fikk forresten litt panikk her en dag når jeg presterte å rive av dusjhodet. Etter noen desperate forsøk på å sette den på plass, gikk det heldigvis greit.
Uansett, jeg skal ikke gå for mye i detalj, men jeg går ned og spiser tidlig, så jeg slipper "morgenrushet" til familien. Det er deilig å sitte for seg selv nede i rotet. Jeg som egentlig ikke er så ryddig av natur, får litt hetta når jeg er her. Det er liksom hundehår og sko på matbordet.
Jeg tar altså følge med jentene og en engelskgutt til skolen hver dag. Skolen syntes jeg er veldig morsom å være på, men jeg sliter litt i Ancient history. Det er veldig tungt stoff. Det er også dumt at jeg sitter ved siden av en gutt som både snakker ekstremt bredt yorkshire + at han lesper. Jeg forstår ikke et ord av hva han sier. Praktisk det, når 70% av timene er gruppearbeid...
Vel, etter skolen går jeg hjem igjen, og får middag litt senere. Det er ganske pinlige middager, men jeg begynner å komme inn i det. Jason har forresten flyttet ut, og jeg har fått en ny kineser i familien. Han er ikke så kul som Jason. Faktisk savner jeg litt å ha Jason her. Han nye er jo grei, men det er ikke det samme. Ok, nå snakker jeg som om jeg og Jason hadde knyttet evige bånd, noe som er langt fra sannheten!
Familien er forresten det samme. De bryr seg ikke noe særlig, og moren "huffer" seg nærmest hver gang hun åpner munnen. Lillebroren i huset er skikkelig bortskjemt og skriker hele tiden, mens søsteren er ok av og til, men er preget av ungdomshormoner ja. Av og til føler jeg at de har tatt på seg for mye; 2 utvekslingsstudenter, 2 (dritt)-unger, 1 hund, 2 hamster og en kanin. Jeg glemmer ikke det første moren sa når jeg kom inn i huset; "vi er ikke en perfekt familie". Det kan jeg for såvidt si meg enig i. Ikke akkurat "American dream":p Men jeg tenker, man kan ikke bytte familie i virkeligheten, og dette lærer jeg mye av!
På kveldene gjør jeg litt forskjellig, men rekker ikke gjøre så mye, siden jeg kommer hjem såpass sent. Jeg rekker iallefall aldri å se på tv-en her.
I helgene drar vi mye inn til byen, i dag var vi faktisk på hesteveddeløp, noe som var utrolig kult å se på (legger ut bilder av det senere)! I kveld skal vi på en gathering hos en engelsk venn. Det blir bra får jeg håpe.
I ferien om 2 uker skal vi til Skotland da! Det blir utrolig morsomt!
Håper jeg ikke har skrevet bare tull her siden jeg er ganske trøtt og jeg håper dere har det bra der dere er, jeg tenker på dere!
Abonner på:
Innlegg (Atom)