En kveld som feires med fyrverkerier, god mat og MYE drikke er bon fire night her i England. Jeg er ikke 100 % sikker på hva historien bak det er, men de feirer en mann som kom fra york som prøvde å sprenge ett eller annet. Uansett, her i huset ble det bedt rundt 20 gjester, inkludert 3 av mine venner, Madeleine, Ingrid og Ellen. Ellen sine vertsforeldre er gode venner med mine. På menyen stod chiligryte med bakt potet, og du kan tro vertsmoren min styret og ståket før. Jeg spurte meg selv hvor, ja HVOR skal folk gjøre av seg i dette rotet, men løsningen var at alle stod og spiste ute mens vi fyrte opp masse raketter. Jane (vertsmor) hadde laget chiligryte, men når hun fikk høre på telefonen at noen andre hadde laget det, gjemte hun den under sengen for å spare den og sa til meg at jeg ikke måtte fortelle til noen at hun også hadde laget. Så det er til å le av hvor gniene de kan være( får ikke en gang lov til å lufte rommet mitt, for da slipper jeg ut den lille varmen jeg får).
Ellers var kvelden veldig hyggelig, besteforeldrene var kjempe søte, men jeg må si at de engelskmennene jeg har opplevd til nå faktisk ikke er så hyggelige som alle skal ha det til. Nesten ingen av slekten gadd å ofre oss nordmennene ett blikk. Så det jeg tror, er at engelskmenn er overfladisk hyggelige, men når det kommer til noe mer, blir de reserverte. Ikke alle, men mange.
Når vi satt å spiste, så jeg og Ingrid faren min Nigel gå inn i garasjen mens han styrtet neppå drikke som han bar rundt hele kvelden. Det var tydelig at han drakk for èn hensikt. Han ble bare muntrere og muntrere, og tilsutt stod alle rundt han i en ring mens han uten stopp dro vits på vits (som han selv og barna syntes var veeldig morsomt). Da alle hadde gått, ble vertsmoren og faren til Ellen igjen (og Ellen selvsagt). Dette var på en mandag og jeg og Ellen var kjempe trøtte. Men de ble aldri ferdige med å feste. Klokken ble 1. Så ble den 2. Jeg og Ellen lå i sofaen og halvsov mens de skrek og skrålet i naborommet. Da vi trodde det gikk mot slutten, dro Nigel frem gitaren. Etterhvert kom de til oss og fikk oss med inn til dem. De var drita. Jane var rød på tennene av rødvinen og sjanglet rundt og sa veldig mye dumt, mens nigel falt om med gitaren på fanget og sang som ei kråke. Det var jo litt morsomt, men jeg og Ellen ble litt pinlig berørt. De fylte på rødvin ustoppelig så glassene alltid var fulle. Jeg kom i seng rundt halv 4, og dagen etter var som alle andre dager- bortsett fra at kjøkkenet så ut som...jeg vet ikke hva! (den var slik hele resten av uka)
Jaja, det var den kvelden. Det vi merker godt er at det er en helt annen drikkekultur her i landet. For å sitere Nigel (da han riktig nok var i sitt ess): "Jeg har en travel hverdag med jobb og barn. Når helgen kommer slapper jeg av- og drikker".
Ellers i min hverdagen er det mye å gjøre. På skolen har jeg masse presentasjoner i vente, blant annet om ulitianitianism i filiosofi, og Augustus and the senate i Ancient history. Etter skolen drar jeg og Ingrid ofte å trener på det kjeeempe fine trenings/spa senteret. Vi har blitt litt kjent blant lederne- alle vet hvem vi er. Etter de suuuper harde treningsøktene våre tar vi turen i noen herlige badstuer, boblebad, eller bassenget.. Deilig å koble av litt.
Jeg gleder meg veldig til å komme hjem til jul, tror jeg snakker om det hver dag!Hvordan går det med dere? Håper alt er bra, så snakkes vi!
bilde 1 kjøkkenet bilde 2 vertssøster
