Ferie!

Nå har half-term nettopp vært her i England, altså 1 ukes fri. Vi har dratt rundt om kring i Nord-England med buss, og vært 2 netter i Edinburgh. Turen har vært strålende, vi har hatt nydelig vær hele tiden, og vi har hatt mange fine stopp, blant annet ved noen ruiner av et kloster. Det var akkurat som i en drøm, duggfrisk klar luft, sauer som beitet på store grønne enger, og solen som trengte gjennom trærne. Ellers var vi også i "Aidensfield" der "Heartbeat" er spilt inn, vi har tatt Harry Potter toget og sett Harry Potter slottet i Scotland, gått en lang tur langs Haidrians' wall, og stoppet på noen utrolig søte småsteder, med små gågater og cafeer.

Mitt første inntrykk av Edinburgh var bokstavligtalt GRÅTT! det var gråe sotete bygninger overalt, men dagen etter lærte vi byen litt mer å kjenne, og ble dermed mye kosligere. På kvelden så vi på musikalen "Cats" og spiste kjempe god indisk mat! Turen varte fra lørdag-tirsdag. Det var kjempe fint! Jeg har lagt ved en del bilder, men tok ingen i Edinburgh (orket ikke drasse på kameraet), men får nok noen av noen andre, så legger sikkert ut!:) forresten, nå kan alle skrive kommentarer, velg anonym/annet så du slipper å logge inn:)

Turen vår:) Mye opp-og ned!

Harry Potter stasjonen på vei til Aidensfield

En gigantisk fredsengel i Manchester

En utrolig søt bokhandel!!

En liten del av en liten by, hvor vi ble kjent med en

liten engelsk dame på 89 som hadde en elsker

i Bergen

Harry Potter slottet filmet utvendig. Ikke særlig
imponerende, eller hva?

Landskap i Scotland

Meg i Scotland på et lite sted som minnet veldig
om Dannmark

Soverommet på herberget i Scotland
(ganske tett luft for å si det sånn)

Withby, kystby

Withby er kjent for sin gode Fish and chips..

Utsikt utover Withby

Lille søte Aidensfield

Garasjen i "Heartbeat"!

Harry Potter stasjonen

Toget

Ruinene av klosteret- det nydeligste stedet på jord!!

"Piano" hverdag...

Hey hey alle sammen, nå er det lenge siden sist!

Jeg har hatt det veldig travelt i det siste, særlig nå som jeg faktisk har begynt å komme inn i en daglig rutine. Etter over 1 måned her har jeg begynt å roe meg ned- føle meg hjemme.

Du kan umulig ha gått glipp av mitt snedige ordspillvalg av overskrift. I dette innlegget tenkte jeg å skrive litt fra min foreløpige daglige hverdag, og jeg må bare si at jeg gjorde et spontankjøp på byen. Mens alle andre shopper klær og sko og denslags, gikk jeg inn i en musikk sjappe for å ta en titt, og kom ut igjen med et keyboard. Det er sånne ting jeg har glede av. Jeg er veldig fornøyd, det er ikke et keyboard med rytmer og teite låter, det er bare et bærbart piano. Nok om det ja.
Nå har jeg nettopp kommet inn etter en lang tur med Ingrid. Det verker skikkelig i bena, fordi det er asfalt og flatt overalt! Vi går til skolen hver dag, noe som tar 50 minutter hver vei på flate asfaltveier, så jeg kjenner at det tar på ja.

For å starte fra morgenen, våkner jeg automatisk 1 minutt før ringeklokken skal ringe kvart på 7. Dusjen her er litt rar, for hvis jeg vil ha det skikkelig varmt, blir strålen på dusjen gradevis mindre, og stopper til slutt. Sparing over alt altså! Jeg fikk forresten litt panikk her en dag når jeg presterte å rive av dusjhodet. Etter noen desperate forsøk på å sette den på plass, gikk det heldigvis greit.
Uansett, jeg skal ikke gå for mye i detalj, men jeg går ned og spiser tidlig, så jeg slipper "morgenrushet" til familien. Det er deilig å sitte for seg selv nede i rotet. Jeg som egentlig ikke er så ryddig av natur, får litt hetta når jeg er her. Det er liksom hundehår og sko på matbordet.

Jeg tar altså følge med jentene og en engelskgutt til skolen hver dag. Skolen syntes jeg er veldig morsom å være på, men jeg sliter litt i Ancient history. Det er veldig tungt stoff. Det er også dumt at jeg sitter ved siden av en gutt som både snakker ekstremt bredt yorkshire + at han lesper. Jeg forstår ikke et ord av hva han sier. Praktisk det, når 70% av timene er gruppearbeid...

Vel, etter skolen går jeg hjem igjen, og får middag litt senere. Det er ganske pinlige middager, men jeg begynner å komme inn i det. Jason har forresten flyttet ut, og jeg har fått en ny kineser i familien. Han er ikke så kul som Jason. Faktisk savner jeg litt å ha Jason her. Han nye er jo grei, men det er ikke det samme. Ok, nå snakker jeg som om jeg og Jason hadde knyttet evige bånd, noe som er langt fra sannheten!
Familien er forresten det samme. De bryr seg ikke noe særlig, og moren "huffer" seg nærmest hver gang hun åpner munnen. Lillebroren i huset er skikkelig bortskjemt og skriker hele tiden, mens søsteren er ok av og til, men er preget av ungdomshormoner ja. Av og til føler jeg at de har tatt på seg for mye; 2 utvekslingsstudenter, 2 (dritt)-unger, 1 hund, 2 hamster og en kanin. Jeg glemmer ikke det første moren sa når jeg kom inn i huset; "vi er ikke en perfekt familie". Det kan jeg for såvidt si meg enig i. Ikke akkurat "American dream":p Men jeg tenker, man kan ikke bytte familie i virkeligheten, og dette lærer jeg mye av!

På kveldene gjør jeg litt forskjellig, men rekker ikke gjøre så mye, siden jeg kommer hjem såpass sent. Jeg rekker iallefall aldri å se på tv-en her.
I helgene drar vi mye inn til byen, i dag var vi faktisk på hesteveddeløp, noe som var utrolig kult å se på (legger ut bilder av det senere)! I kveld skal vi på en gathering hos en engelsk venn. Det blir bra får jeg håpe.
I ferien om 2 uker skal vi til Skotland da! Det blir utrolig morsomt!
Håper jeg ikke har skrevet bare tull her siden jeg er ganske trøtt og jeg håper dere har det bra der dere er, jeg tenker på dere!

Bombe-angrep

Jeg må bare fortelle dere noe!

Noen venner og jeg tok en dobbeldekker buss hjem fra byen. Plutselig ringer det en alarm. Så kommer det en stemme på høytalerene i bussen, eller, det hørtes ut som om noen snakket ut i en roppert. Stemmen sa; "This bus is under a bomb attack, call 911". Så skrudde motoren seg av, og lysene i bussen slukket. Folk ble engstlige, og det var en ubeskrivelig frykt og maktesløshet vi kjente. Altså, for noen sekunder kjente vi virkelig på den følelsen som andre har opplevd under bombe- og terrorangrep. Jeg tenkte bare; nå kommer vi til å bli sprengt i lufta, og instinktivt ville jeg gå ned, men de andre mente vi skulle bli sitte, (siden vi satt i overetasjen). Hva skulle jeg gjort nede uansett, hvis det hadde vært ett terrorangrep? Sagt jeg var norsk og spørre hva som skjedde?

Plutselig begynte den å kjøre igjen, og stoppet som vanlig på bussstopp, så det vi tror skjedde, var at buss sjåføren kom borti en nød-knapp eller noe. Uansett var det rart han ikke sa noe om det etterpå.

Puh... for å løse opp stemningen litt, har jeg lagt med et dumpe-huske-bilde av meg og Ellen i parken:p

Kjørligere

Nå begynner værskiftet å sette inn for fullt her i England også. For knapt en uke siden var det virkelig tropevarme her, mens nå er det en bitende kulde, selv for oss tøffe vikingene. Om morgenene føles det nesten som om det kommer frostrøyk ut av pusten, og det første jeg gjør er å ta på meg tøfler og masse klær og sette meg under dynen igjen (sover selvsagt med ullsokkene mine). Du vet, engelskmennene er ikke akkurat de rauseste når det gjelder strømmen..
Uansett, jeg står opp kvart på syv, tar bussen 8, og starter i timene klokken 9. Skoledagen er ferdig halv 5, så kommer ikke hjem før i halv 6 tiden, på grunn av mye rush trafikk og omveier. Så, jeg har en lang og slitsom dag, men jeg trives veldig godt på skolen. Idag gikk jeg faktisk forbi kinesisk-klassen Jason går i, med fullt av svarte hoder, og selvom han var litt vanskelig å få øye på, satt han der midt i blant dem. Jeg sa det til han i dag, og han sa den timen var "bauy", som etter litt tenking skulle bety "boring"(litt tolking må til for å forstå han, for å si det sånn:p) Uansett, selvom det til å starte med er vanskelig å bli kjent med engelskelevene, har jeg faktisk begynt å komme i prat med mange av de i klassene mine. Jeg må bare si at de fleste engelske jentene her nede er ganske så stilløse:p En "vanlig" engelsk jente har helt rett hår (gjerne veldig oppklipt) med striper, makeupen består av sterk og mye øyesminke, veldige blek hud og nokså vulgære klær med bar mage og korte skjørt. Man skal ikke dra alle under samme kam, men det er skremmende mange slike her. Så vi nordmennene er nok litt prektigere.

Så, byen og skolen er utrolig fin, jeg anbefaler alle til å komme! Så det trives jeg godt med.
Det som er veldig utfordrene for meg her nede for tiden er uheldigvis familien min. Måltidene er rett og slett utrolig pinlige; enten er det pinlig stillhet (med tv-en i bakgrunn), eller så begynner den utroooolig søøøøte(?) lillebroren min å hyle eller banne, noe som skaper krangler. De sitter aldri sammen i stuen, og de prater rett og slett ikke noe særlig med meg. Ergo, jeg er nok en leieboer her ja. Håper det går bedre etterhvert, for nå føler jeg meg ikke sånn kjempe velkommen, selvom de av og til spør meg om jeg har hatt det fint på skolen etc. Heldigvis har jeg Ingrid og Madeleine rett ved siden av, så når jeg føler meg ensom her oppe på det lille rommet mitt, som jeg forøvrig alltid er på når jeg er her, går jeg til de og har det koselig og løser verdensproblemer. Forresten skal jeg på den lille fritiden jeg har melde meg inn i ett super fint treningssenter med basseng og boblebad og alt, ta pianotimer, og kanskje starte i kor.
Du kan tro jeg savner norsk mat!! Jeg savner egentlig Norge generelt, men har bestemt meg for ikke å bruke tiden på savn. Nå lever jeg her, og tar de utfordringene som måtte dukke opp! Jeg kommer hjem til Jul også. Håper dere liker bloggen min da!


Her er Beckfield lane, i huset i bakgrunnen bor jeg


Venter på bussen.


En liten del av byen

Jentene på broen:)

Et matmarked i byen.

Ja, jeg vet jeg ser ut som en bortkommen turist

i cd-hyllene på markedet:p

Skolen og menneskene

Ja nå har det skjedd mye i det siste. Selvom jeg bare har vært her noen dager, føles det som jeg har vært her lenge! Collegen jeg går på er helt nydelig. Det er mye busstraffikk her, og i går slet jeg og Ingrid litt...hehe! Vi skulle på vår første filosofi-time, og skulle ta buss for første gang. Vi spurte folk litt rundt, og ble hendvist til forskjellige busser og bussstopp hele tiden, så det endte opp med at vi tok en buss inn til byen midt i rushen, og tok taxi inn til skolen..vi rakk det akkurat, etter å ha surret rundt i over 1 time:p..
Timen vi kom i, var det bare engelske, og Ingrid fikk beskjed om å gå i en annen klasse, så jeg er altså den eneste norske i filosofien. Det er helt greit. Folk er veldig hyggelige, men jeg vil si det er lettere å bli kjent med guttene; noen av jentene er litt vansklige å komme inn på. Det er utrolig spennende å være i en helt annen klasse, og jeg forstår nærmest alt som blir sagt! Skolen er oversiktlig, den har spa, kantiner, resturanter, reseption, frisør, og mye mer.
De engelske menneskene som bor her, er utrolig mye hyggeligere mot hverandre enn oss nordmenn. I butikker og på busser, og når man snakker med de, avslutter de ofte setningene med "love" og "darling", og er i det hele tatt utrolig snille og hjelpsomme. Jeg har blitt kjent med noen engelske, og i dag var jeg med en koslig jente på bussen som viste meg veien hjem. De andre norske studentene er blitt en kjempe fin gjeng; har fått gode venner her! Ingrid og Madeleine er faktisk naboene mine, så vi kan rusle rundt sammen med andre venner som bor i nærheten i gatene og parken like i nærheten, eller bare se film på rommene sammen.
Som sagt spiller Nigel (vertsfaren min) i band, og samme dag dro jeg, Madeleine, Ingrid og Ellen på pub for å se på. Det var utrolig morsomt å ta del i et helt annet miljø, og de var flinke til å spille. Vi norske satt i ett hjørne, og når de skulle starte å spille, introduserte Nigel oss nordemmene foran alle de engelske, og dedikerte sangen til oss. Så det ble litt spotlight på oss, når alle de halvbrisne engelskmennene brølte "Hello you people from Norway!!!". Det var jo litt morsomt. Det var også ganske komisk, og delvis flaut at Nigel ivrig vrikket på rompa når tok av på senen;p
I dag var det en lang dag på skolen, noe jeg har hver dag. Jeg slutter halv 5 hver dag, og startet 9 omtrent hver dag (har fritimer innimellom). På kvelden dro vi en liten norsk gjeng til byen, på en resturant, og ruslet litt rundt. Det var utrolig koslig, jeg begynner å føle meg hjemme her.
Når det gjelder familien, har jeg blitt mer komfortabel, og vi har stadig mer å snakke om. Faktisk, har jeg en 17 år gammel italiensk gutt som skal bo her i 2 uker. Han er koselig, men snakker dårligere engelsk enn Jason (det engelske navnet til kineseren som forøvrig er en hyggelig fyr). Jeg pleier å spise frokost med de. Jason er jo litt snodig også, og jeg kan ikke annet enn å le inni meg når det av og til blir pinlig stillhet, og han slurper intenst i seg melken fra frokostplandingene.
Håper dere har det bra uansett hvor dere er!!

5 etasjer i skolen, med 4 etasjes bibliotek og datatilgjenglighet

Der nede ser du en reseption. På den andre siden som ikke er med på bildet

er det frisør og beauty salong. Ned trappen er det en gigantisk treningshall, og treningsrom

Meg på biblioteket

Familien og reisen

Vel, nå er jeg egentlig helt utslitt, men både for min egen "fordøyelse" av tingene som er i hodet, og for deres oppdatering, tenkte jeg å skrive litt før jeg legger meg.

Nå sitter jeg altså i mitt nye hjem for ett år!! For å ta for meg reisen først, gikk den greit, fin flytur (satt alene sammen med ett skotsk ektepar), og en laang bussreise gjennom Skotland. Vi stoppet og spiste på veien i Newcastle, det var arti å spise sitt aller første engelske måltid, mye usunt da..

Vel fremme kom vi til det gigantiske nybyggde colleget vi og i overkant av 3000 andre elever skal gå på. Gang Lillehammer vidregåendes størrelse med 20, så er du der:p

Uansett, der inne kom vi inn i en teater-liknende sal der foreldrene ventet. En etter en ble vi ropt opp, og ble med foreldrene. Jane, som er min vertsmor hentet meg. Vi pratet litt om praktiske ting, som buss o.l gjennom turen til hjemmet. Alle husene her er mursteins hus på rad og rekke, og det er ett koslig strøk jeg har kommet til. Ut av ingangsdøren min spratt ut vertslilleboren min på 6 år ut, uten å hilse eller se på meg. Det var litt rart, men de fortalte meg at han var sjenert i starten (han skrek og bannet en del, så sjenert er kanskje ikke det første jeg ville definert han som:p). Faren er en hyggelig mann! Søsteren på 13 er også hyggelig, men ble ikke så godt kjent med henne med det første. Huset i seg selv er ekstremt rotete og kaotisk. Rommet mitt er helt OK. Jeg fikk mildt sagt litt sjokk når vertsmoren åpnet en dør, og presenterte meg for en kinesisk gutt- utvekslingsstudent som også bor her! jaja, han var hyggelig, men ante ikke at jeg skulle bo her med han!

Jeg så tillfeldigvis en gitar på et rom, og spurte faren om han spilte. Han spiller i band, og de hadde visst ett piano i garasjen, så da ble jeg kjempe overrasket og glad! Han jammer i bandet på en pub her i byen (tusenvis av pubber her!), så han ba meg se på nå på torsdag kveld, så det ser jeg veldig frem til:D Nå hører jeg han forresten spille og synge nedenifra. Nå må jeg legge meg, blir en lang og viktig dag i morgen. Har lagt med et bilde fra bussturen, mitt rom, og utsikten fra vinduet mitt.

Siste dag hjemme

Hey alle mine venner og kjære både i Norge og rundt om kring i verden!
Som du vet, flytter jeg altså til York i England for et skoleår fra 11 september, så nå både gleder og gruer jeg meg, er veldig spent! Alt er pakket, og jeg er klar for morgendagen, hvor alle York-studentene skal bli kjent, og sikkert få annen informasjon.. (selv er jeg ikke sånn veeldig glad i "bli-kjent"-konseptet, men skal være åpen og positiv:p)
Tirsdag 11 sep. flyr jeg til Edinburgh, og tar videre 5 timer i buss til York! Jeg skal prøve å skrive her så ofte muligheten byr seg!!
Jeg kommer til å savne dere alle kjempe mye, det er i det hele tatt veldig surrealistisk at jeg drar! Håper dere har det fint der dere er, så holder vi kontakten:)