Kjørligere

Nå begynner værskiftet å sette inn for fullt her i England også. For knapt en uke siden var det virkelig tropevarme her, mens nå er det en bitende kulde, selv for oss tøffe vikingene. Om morgenene føles det nesten som om det kommer frostrøyk ut av pusten, og det første jeg gjør er å ta på meg tøfler og masse klær og sette meg under dynen igjen (sover selvsagt med ullsokkene mine). Du vet, engelskmennene er ikke akkurat de rauseste når det gjelder strømmen..
Uansett, jeg står opp kvart på syv, tar bussen 8, og starter i timene klokken 9. Skoledagen er ferdig halv 5, så kommer ikke hjem før i halv 6 tiden, på grunn av mye rush trafikk og omveier. Så, jeg har en lang og slitsom dag, men jeg trives veldig godt på skolen. Idag gikk jeg faktisk forbi kinesisk-klassen Jason går i, med fullt av svarte hoder, og selvom han var litt vanskelig å få øye på, satt han der midt i blant dem. Jeg sa det til han i dag, og han sa den timen var "bauy", som etter litt tenking skulle bety "boring"(litt tolking må til for å forstå han, for å si det sånn:p) Uansett, selvom det til å starte med er vanskelig å bli kjent med engelskelevene, har jeg faktisk begynt å komme i prat med mange av de i klassene mine. Jeg må bare si at de fleste engelske jentene her nede er ganske så stilløse:p En "vanlig" engelsk jente har helt rett hår (gjerne veldig oppklipt) med striper, makeupen består av sterk og mye øyesminke, veldige blek hud og nokså vulgære klær med bar mage og korte skjørt. Man skal ikke dra alle under samme kam, men det er skremmende mange slike her. Så vi nordmennene er nok litt prektigere.

Så, byen og skolen er utrolig fin, jeg anbefaler alle til å komme! Så det trives jeg godt med.
Det som er veldig utfordrene for meg her nede for tiden er uheldigvis familien min. Måltidene er rett og slett utrolig pinlige; enten er det pinlig stillhet (med tv-en i bakgrunn), eller så begynner den utroooolig søøøøte(?) lillebroren min å hyle eller banne, noe som skaper krangler. De sitter aldri sammen i stuen, og de prater rett og slett ikke noe særlig med meg. Ergo, jeg er nok en leieboer her ja. Håper det går bedre etterhvert, for nå føler jeg meg ikke sånn kjempe velkommen, selvom de av og til spør meg om jeg har hatt det fint på skolen etc. Heldigvis har jeg Ingrid og Madeleine rett ved siden av, så når jeg føler meg ensom her oppe på det lille rommet mitt, som jeg forøvrig alltid er på når jeg er her, går jeg til de og har det koselig og løser verdensproblemer. Forresten skal jeg på den lille fritiden jeg har melde meg inn i ett super fint treningssenter med basseng og boblebad og alt, ta pianotimer, og kanskje starte i kor.
Du kan tro jeg savner norsk mat!! Jeg savner egentlig Norge generelt, men har bestemt meg for ikke å bruke tiden på savn. Nå lever jeg her, og tar de utfordringene som måtte dukke opp! Jeg kommer hjem til Jul også. Håper dere liker bloggen min da!


Her er Beckfield lane, i huset i bakgrunnen bor jeg


Venter på bussen.


En liten del av byen

Jentene på broen:)

Et matmarked i byen.

Ja, jeg vet jeg ser ut som en bortkommen turist

i cd-hyllene på markedet:p