NY FAMILIE!

Den siste halvtimen har jeg tilbragt på toppen av min alt for fulle koffert. Nå står de på rad og rekke her, og at jeg for mindre 1 minutt siden kom på at jeg har glemt å ta ut undertøy til dagen etter gjør meg særdeles glad. Enda gladere blir jeg ved tanken på at undertøyet faktisk befinner seg i bunnen av den største kofferten. Uansett, jeg skal fortelle deg alt fra starten av:

De siste dagene har gått med på å snakke med rådgiveren og jeg har besøkt tilsammen 3 familier. Den siste familien jeg besøkte er den jeg nå har valgt. Det er en mann og en dame i 50 årene, og en sønn på 20 år som også for tiden bor der på grunn av at huset hans er oversvømt. De var kjempe hyggelige og huset var utrolig fint. Ei norsk jente som nettopp har flyttet ut syntes de var alt for ryddige og at de brydde seg for mye, men jeg syntes de uansett så 100 ganger bedre ut en der jeg bor nå! Jeg kunne selvfølgelig se med et halvt øye at de er suuper ryddige, men jeg følte meg i rene himmelen etter å ha bodd her jeg har bodd nå i så lang tid.

Neste steg var nå å si det til Jane, noe jeg gruet meg veldig til. Rådgiveren kunne ha sagt det, men jeg valgte å gjøre det selv. Jeg hadde lenge tenkt til å bare si sannheten om at jeg ikke trivdes, men ettersom jeg og Jane går på samme treningssenter, og at vi derfor garantert kommer til treffe på hverandre, vil jeg heller gjøre situasjonen mindre pinlig, og si at jeg ville flytte nærmere skolen fordi jeg hadde vondt i bena (noe som faktisk er sant:p). Så jeg tok motet til meg, og gikk bort til henne. Hjertet mitt dunket, og jeg sa at jeg syntes det var trist osv... Hun så likgyldig ut, nikket og spurte: "når flytter du ut da?". Jeg tenke: var dette alt? brydde hun seg virkelig ikke? meen det kommer mer...;

Jeg gikk på rommet mitt og snakket gratis med mamma på skype og diskuterte responsen. Etter 10 min banker Jane på døren og kommer inn. Hun spurte om de hadde vært slemme mot meg eller såret meg, og (for å være ærlig var det litt vanskelig å tolke det som kom ut av munnen hennes) mumlende sa hun at jeg hadde vært så snill, og plutselig...tro det eller ei... Jane, isdronningen begynte å gråte!! Hun brøt sammen og jeg gav henne en klem. Det var et sjokk. Jeg tror hun er litt i ubalanse, at hun kanskje føler seg litt sliten og mislykka. Men uansett hadde jeg aldri ventet slik respons. Men da tenker jeg at det er rett og slett for sent med tårer, med tanke på hvordan jeg har hatt det. Alt for sent.

Dagen etter var som alle andre dager, faktisk mye bedre. Aldri har hun vært så hyggelig mot meg som da. Så heldigvis skilles vi som venner!

Jeg flytter på mandag, så nå har jeg ryddet. Jeg har jo alt for mye ting her! Det er litt flaut å komme drassene med 3 kofferter, 2 sekker, 1 veske, 1 gitar og på toppen av det hele; et piano! Men nå får jeg iallefall oppleve to store kontraster av hjem i england og det blir spennende i seg selv. Jeg har pakket i hele dag, bortsett fra et avbrekk på treningsstudioet med 1 hel time kropps masage! Jeg og Ingrid brukte opp gavekortet våres som var inkludert i prisen! I morgen drar jeg og en jentegjeng til Manchester! Vi skal sove over 1 natt, det blir sikkert kjempe gøy! Jeg skal legge inn bilder av den nye familien og turen så fort jeg kan, men har ikke trådløst internett i familien så får se hvordan deres stasjonære pcen fungerer! Ønsk meg lykke til med hele flytte prossessen, det er ganske slitsomt, men glad det snart er over!

Har bestemt meg- bytter familie!

Ja, det er som du ser, jeg har virkelig bestemt meg. 222200% sikker. Jeg skal bytte familie. En venninne av meg har bodd i en samme type familie som denne, og hun har byttet og stortrives i den nye, og hun sa; bytt!! Noe egentlig alle andre har sagt, men jeg har liksom bare vært en vegg som har overbevist meg selv om jeg at klarer meg fint.. men sannheten er at jeg ikke har det noe særlig bra i denne familien, de oppfører seg ikke særlig bra mot meg, samtidig som at det ser ut som en grise sti her. Dritt overalt, jeg har rett og slett mistet matlysten min her. Så endelig har jeg fått opp øynene, og er klar for å få forandring! Bare å se de folkene her gjør meg faktisk kvalm, og det er heelt feil! Så jeg må si at det har ikke bare vært enkelt dette, men nå har jeg endelig kommet meg inn i prossessen for å bytte familie..

Det fungerer slik at jeg har snakket med rådgiveren på skolen, og hun har funnet et knippe familier jeg skal besøke.. deretter bestemmer jeg meg for å flytte inn, eller lete videre. Skal gjøre det i løpet av de nærmeste dagene. Selvom det blir mye stress, er det verdt det!!

Ellers hadde jeg eksamen i dag. Det var en veldig nervepirrende opplevelse.. Eksamen gikk ut på å først analysere et klipp fra en ukjent film vi skulle se på storskjerm, og deretter svare på et spørsmål fra 2 engelske komedier vi har studert i timen. Vi satt i en GIGANTISK sportshall hvor det var plass til dødsmange bord og stoler og vi fikk plasserings nummer etc.. Jeg skrev rundt 9 sider på 2 timer, men enda gikk det ganske dårlig.. når man har så liten tid rekker man nesten ikke tenke, man må bare skrive ned aaalt av kunnskap, og å jobbe under så intense omstendigheter liker jeg ikke så godt..:p..

Så nå er jeg ganske tappet av energi må jeg si, men jeg vokser vel på det.. skal nok prøve å ha motet oppe, men akkurat nå går det litt sakte fremover...

Back on track!

Ja da var jeg her igjen da. Nok en gang fikk jeg en reprise av å forlate mor og far på flyplassen, og nok en gang er jeg altså i York; en helt annen verden enn Lillehammer!
Det var forøvrig veldig koselig å være hjemme, det var herlig med litt stell:p å se de samme gamlingene tusle rundt i Lillehammers gater var terapi i seg selv..:p

Uansett, etter nok en utrolig lang reise, hentet Jane meg og jentene på stasjonen uten engang å ofre meg et blikk.. så og si det eneste hun mumlet om i bilen var å baksnakke den stakkars kineseren som også bor hos de.. (??)..vel..

jeg hadde en liten deppe-periode i starten når jeg satt her på rommet om kvelden og tenkte mye om hva jeg skal gjøre med denne familien..jeg klarer helt fint å leve med det kom jeg frem til... men jeg må inrømme at når jeg så de, fyllte det seg en følelse av haat inni meg..stygt å si det, men det gjorde det.. men nå har det roet seg ned til likgyldighet..heldigvis, hat er veldig energikrevende:P

Det er egentlig deilig å være tilbake også! å møte alle de flotte menneskene her, og skolen, og selve stedet.. det er utrolig fint her, det anbefales virkelig å ta seg en tur!!
I neste uke er det media eksamen, så jeg skal prøve å fokusere så godt jeg kan med det..:)
sååååå...ønsk meg lykke til, hyggelig med litt respons forresten..:p
<:-)