Den siste halvtimen har jeg tilbragt på toppen av min alt for fulle koffert. Nå står de på rad og rekke her, og at jeg for mindre 1 minutt siden kom på at jeg har glemt å ta ut undertøy til dagen etter gjør meg særdeles glad. Enda gladere blir jeg ved tanken på at undertøyet faktisk befinner seg i bunnen av den største kofferten. Uansett, jeg skal fortelle deg alt fra starten av:
De siste dagene har gått med på å snakke med rådgiveren og jeg har besøkt tilsammen 3 familier. Den siste familien jeg besøkte er den jeg nå har valgt. Det er en mann og en dame i 50 årene, og en sønn på 20 år som også for tiden bor der på grunn av at huset hans er oversvømt. De var kjempe hyggelige og huset var utrolig fint. Ei norsk jente som nettopp har flyttet ut syntes de var alt for ryddige og at de brydde seg for mye, men jeg syntes de uansett så 100 ganger bedre ut en der jeg bor nå! Jeg kunne selvfølgelig se med et halvt øye at de er suuper ryddige, men jeg følte meg i rene himmelen etter å ha bodd her jeg har bodd nå i så lang tid.
Neste steg var nå å si det til Jane, noe jeg gruet meg veldig til. Rådgiveren kunne ha sagt det, men jeg valgte å gjøre det selv. Jeg hadde lenge tenkt til å bare si sannheten om at jeg ikke trivdes, men ettersom jeg og Jane går på samme treningssenter, og at vi derfor garantert kommer til treffe på hverandre, vil jeg heller gjøre situasjonen mindre pinlig, og si at jeg ville flytte nærmere skolen fordi jeg hadde vondt i bena (noe som faktisk er sant:p). Så jeg tok motet til meg, og gikk bort til henne. Hjertet mitt dunket, og jeg sa at jeg syntes det var trist osv... Hun så likgyldig ut, nikket og spurte: "når flytter du ut da?". Jeg tenke: var dette alt? brydde hun seg virkelig ikke? meen det kommer mer...;
Jeg gikk på rommet mitt og snakket gratis med mamma på skype og diskuterte responsen. Etter 10 min banker Jane på døren og kommer inn. Hun spurte om de hadde vært slemme mot meg eller såret meg, og (for å være ærlig var det litt vanskelig å tolke det som kom ut av munnen hennes) mumlende sa hun at jeg hadde vært så snill, og plutselig...tro det eller ei... Jane, isdronningen begynte å gråte!! Hun brøt sammen og jeg gav henne en klem. Det var et sjokk. Jeg tror hun er litt i ubalanse, at hun kanskje føler seg litt sliten og mislykka. Men uansett hadde jeg aldri ventet slik respons. Men da tenker jeg at det er rett og slett for sent med tårer, med tanke på hvordan jeg har hatt det. Alt for sent.
Dagen etter var som alle andre dager, faktisk mye bedre. Aldri har hun vært så hyggelig mot meg som da. Så heldigvis skilles vi som venner!
Jeg flytter på mandag, så nå har jeg ryddet. Jeg har jo alt for mye ting her! Det er litt flaut å komme drassene med 3 kofferter, 2 sekker, 1 veske, 1 gitar og på toppen av det hele; et piano! Men nå får jeg iallefall oppleve to store kontraster av hjem i england og det blir spennende i seg selv. Jeg har pakket i hele dag, bortsett fra et avbrekk på treningsstudioet med 1 hel time kropps masage! Jeg og Ingrid brukte opp gavekortet våres som var inkludert i prisen! I morgen drar jeg og en jentegjeng til Manchester! Vi skal sove over 1 natt, det blir sikkert kjempe gøy! Jeg skal legge inn bilder av den nye familien og turen så fort jeg kan, men har ikke trådløst internett i familien så får se hvordan deres stasjonære pcen fungerer! Ønsk meg lykke til med hele flytte prossessen, det er ganske slitsomt, men glad det snart er over!
fredag 25. januar 2008
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
1 kommentar:
å=) Glad for at du endelig har fått byttet familie Andrea !
Dataen min funker sånn halveis nå, så vi kan snakkes på skype snart!!!!! :D:D Har ikke snakket med deg since forever ago !!
Savner deg masse, håper du har det fint
gla i deg
Legg inn en kommentar